Portioner: Kake Nødvendig tid: 45 min + 10 min Testet: Vanslighets grad: Oppbevaring/Forbereding Catagories Cakes
Ingredienser:
500.0g   mandler, 3.0   eggehviter, 600.0g   melis, 1.0   eggehvite,

Tilbereding:

Mandler:
o	Til kransekake må vi ha mandler av beste kvalitet, og de må ikke være gamle. Vi kan bruke mandlene skåldet eller uskåldet, eller vi kan bruke en blanding av begge deler. Jo mer uskåldede mandler vi bruker, jo mørkere blir kransekaken, og jo kraftigere blir smaken.
o	Skåld mandlene, og tørk dem godt. Vask uskåldede mandler i kaldt vann, og tørk dem godt. Det har mye å si for å få et godt resultat, at mandlene blir riktig godt tørre. La dem stå og tørke fra den ene dagen til den andre, eller en stund i middelsvarm ovn. Tørkes de i ovn, må de ikke bli brune.Skåld mandlene, og tørk dem godt. Vask uskåldede mandler i kaldt vann, og tørk dem godt. Det har mye å si for å få et godt resultat, at mandlene blir riktig godt tørre. La dem stå og tørke fra den ene dagen til den andre, eller en stund i middelsvarm ovn. Tørkes de i ovn, må de ikke bli brune.
o	Mal mandlene 1 gang.
o	For å få deigen seig kan vi støte eller gni den litt med noe av eggehviten (ca. 1 eggehvite) i en bolle, et fat e. l. De som har marmormorter, kan støte deigen i den.
o	Tilsett siktet melis og resten av de 3 eggehvitene når deigen er støtt eller gnidd.
o	Varm deigen i et kokekar (ikke av jern) til den blir så varm at den brenner fingerknokene. Elt den godt hele tiden, og pass på at den ikke brenner seg fast i bunnen av kokekaret.
o	Avkjøl deigen til den er nesten kald. Tilsett stiv
o	Tilsett stivpisket eggehvite til deigen blir passe fast. Avkjøl den helt.
o	Den ferdige deigen skal være temmelig fast, seig, myk og god å trille. Ved å kna inn 3 ss hvetemel får vi en deig som er lett å behandle. Kakene får god konsistens, og etter at de er oppbevart en tid, er det lett å få dem myke og seige igjen.
o	Stek en liten ring eller stang som prøve, og se om deigen er passe fast og ellers bra.
o	Det er en fordel om den ferdige deigen får stå tildekket til neste dag. Den blir da lettere å behandle.
o	Vi kan også lage kransekakedeigen ferdig uten å støte eller varme den. Men støtingen gjør deigen seigere. De fleste synes at kransekaken blir bedre når deigen blir varmet.
Steking
o	Vi kan trille ut deigen til fingertykke pølser med hendene, eller vi kan male den ut i kjøttkvernen gjennom et smalt pølsehorn eller en sprutplate med stjerne. Bruk litt melis til «bakemel». Selv om vi gjerne vil ha flest mulig ringer eller stenger, bør vi ikke lage dem for tynne, de blir da lett tørrstekte.
o	Vi kan steke deigen som ringer i former eller på plate, eller i stenger. Kransekakeformer
o	Det er sett med ringer til forskjellig størrelse av kransekake.
o	Formene må være helt tørre når vi skal bruke dem. Smør dem godt med olje eller 2 ganger med smeltet margarin. Strø semulegryn eller mel i dem. Det er meget viktig at smøringen av formene blir gjort ordentlig, ellers kan ringene lett sitte fast i formene, og bli ødelagt når de skal tas ut.
o	Legg den utsprøytede eller uttrillede deigen i formene. Glatt til skjøten så ringene blir helt jevne. Begynn med den minste formen, og fyll formene «nedover» så langt deigen rekker. Lag også en flat kake så stor som den minste ringen, til «lokk» på toppen. Lag også eventuelt noen S-formede kaker av lillefingertykke ruller, for å ha til pynt pi kaken. Lag 6-9 styk­ker. Stek dem på plate. De må ha kortere steketid enn ringene.
o	Vil vi gjerne ha tårnkaken høy, og samtidig bruke en forholdsvis liten porsjon mandler, kan vi lage to og to ringer i hver av formene. Kaken vil da bli smalere og skråne mindre utover enn vanlig, men det blir flere ringer enn om vi lager vanlig skråning på kaken.
o	Sett kransekakeformene på stekeovnsplate når ringene skal stekes. Ringer direkte på stekeovnsplate
o	Har vi ikke kransekakeformer, kan vi forme ringene direkte på godt smurt stekeovnsplate. Lag den minste ringen av en 14 cm lang rull, lag neste ring 2 cm lenger, osv. Prøv å få ringene mest mulig jevnt runde.
o	Også her kan vi lage to og to ringer av samme størrelse, hvis vi gjerne vil ha høy kransekake.
Stenger
o	Lag kortere eller lengre stenger, f.eks. 8-10 cm lange eller 20 cm lange. Sprøyt deigen ut gjennom stjernesprut til stenger.
o	Det er å få kjøpt former også til å steke stenger i. Ellers kan vi steke dem på godt smurt plate.
o	Stek kransekake midt i ovnen. Pass den meget godt. Alle ringene eller stengene skal ha lik farge og være lys gulbrune, nesten fargeløse. 1)e ma ikke bli for morke.
o	Avkjøl ringene eller stengene raskt, helst i trekk.
o	Hvelv ringene eller stengene forsiktig ut av formene, eller ta dem av pla­ten når de er nesten kalde. Blir de tatt av for tidlig, kan de lett gå i stykker. Legg dem på kakerist og avkjøl dem helt. Børst av hvis det er semulegryn på dem.
o	Vellykket kransekake skal ha en jevn, lys farge, være lett hevet, men ikke oppblåst, og uten sprekker. Den skal være seig. Den må ikke være tørr og sprø. Er den ikke så seig som den burde være, kan det hjelpe å sette den på et fuktig sted en stund før den blir servert (se under oppbevaring av den).
Oppsetting og pynting av kransekake
o	Kransekake kan settes sammen på forskjellig måte, som tårn, kurv, overflødighetsliorn, bordstabel e. l.
o	Tårnkake (vanlig kransekake)
o	Legg ringene pent oppå hverandre etter størrelsen. Se etter at de ligger riktig oppå hverandre, slik at kaken ikke blir skjev. Skal kaken fraktes, kan det være praktisk å lime sammen noen av ringene med litt lys, varm kara­mell.
o	Pynt. Vi kan pynte kaken med eggehviteglasur. Men blir kaken ellers pyntet pent, er det ikke nødvendig med glasur på den. Bruk i tilfelle et papirkremmerhus med tynn spiss og sprøyt glasuren pa i siksak eller annet monster. Vi kan sprøyte pa ringene etter at kaken er satt opp, eller pa hver ring for de blir lagt sammen. Sprøyter vi på ringene far de blir lagt sammen, må vi passe på a sprøyte ned på kantene, slik at det blir godt synlig når kaken settes opp. Vi kan legge ringene sam­men for glasuren er helt stivnet, Fig. 132. Forskjellige former for kransekake.   da vil den «lime» dem sammen Øverst: overflødighetshorn. I midten: forskjel
o	ige kurver. Nederst: liten kurv, krus, og stenger litt lagt opp som bordstabel.
o	Lim med lys, varm karamell pa de S-formede kake­ne, hvis det er laget slike. Det er pent med 3 eller 4 S-formede kaker limt sammen og limt på som topp på kaken. Ellers kan vi lime to halve ring­er i kryss på toppen. Pynt ellers kaken med f. eks. marsipan, enten roser og blad, eller frukter, bær og blad. Marsipanpyn­ten bør være for­holdsvis ensartet p' samme kake. Fest al med lys, varm karamell. Noen liker å ha flagg på kransekake. Ellers blir den ofte pyntet med knallbonboner.
o	En kransekake bør være nett og pent pyntet. Den må ikke se overlesset ut. Kransekakekurv Vi kan legge opp ringer slik at det blir en kurv. Vi kan lage stor eller liten kurv. En ganske liten porsjon kan se «flott» ut når den blir satt opp som kurv og fylt med konfekt.
o	Kurvene kan få forskjellig fasong etter hvordan vi lager ringene. Lager vi dem i annenhver form, får vi en vid kurv, og bruker vi ringene etter hverandre, blir det en smal kurv. I begge tilfelle bør vi ha to ringer av sam­me størrelse av noen av de minste formene, slik at det blir «fot» på kurven (se ill.). Til hank kan vi enten bruke 1/2 stor ring, så stor som den største, eller 2 små ringer, slik at det blir 2 hanker på kurven. Har vi laget kurven meget vid, kan det være vanskelig å få hanken til å bli stående oppe.
o		Lim hanken eller hankene på med litt lys, varm karamell.
o	Pynt den øverste ringen og hanken med marsipanblomster eller frukter og marsipanblad. Sett eventuelt en pen sløyfe e. 1. på hanken. Legg opp­brukne kransekakestykker og marsipankonfekt og eventuelt annen konfekt i kurven. Er det en stor kurv, kan vi legge sammenkrøllet papirserviett e.l. i bunnen, og kransekakestykker og marsipan oppå, slik at kurven ser full ut.
o	Overfledighetehorn
o	Av kransekakeringer kan vi lage et overflødighetshorn. Det kan ta seg flott ut på et stort bord.
o	Lim med lys, varm karamell alle ringene sammen slik at det blir som et horn. Lim fast et par små ringer som støtte under hornet, der det bøyer seg oppover.
o	Fyll i åpningen av hornet oppbrukne kransekakestykker og marsipan­konfekt og eventuelt annen konfekt.
o	Bordstabel
o	Legg lange (ca. 20 cm) stenger opp som bordstabel, i 3 eller 4 lag. Pynt eventuelt med marsipanblomster eller -frukter og blad, flagg e.l., og fyll biter av kransekakestenger og marsipankonfekt og annen konfekt i åpnin­gen i midten.
o	Oppbevaring av kransekake
o	Kransekake er holdbar. Oppbevar den i tett boks på et kjølig sted. Sett en del av det øverste av kaken først ned i boksen, og sett så resten av kaken ned utenpå toppen. Skal kaken oppbevares, er det en fordel å vente med å pynte den til den skal brukes. Oppbevar da marsipan med smørpapir mel­lom lagene i tett boks e. l. for seg selv.
o	Et par dager før vi skal bruke kaken, bør vi undersøke om den er seig og fin. Ha et stykke av en ring eller en stang til å smake på. Er den ikke så seig vi gjerne vil ha den, bør vi sette den på et fuktig sted så den slår seg. Ta lokket av boksen. Pass godt på at kaken ikke blir for myk.
o	Kransekake kan dypfryses. Den tas ut av emballasjen når den tines. Servering av kransekake
o	Sett kransekake på et pent fat med eller uten kakepapir på etter som det passer.
o	Server kransekake til is eller andre desserter til middag, på dessertbord, eller til vin eller kaffe.
o	Skal det være kransekake til desserten ved en selskapsmiddag, kan kaken settes som pynt på bordet. Ta den da av bordet når den skal serveres. Løft av en del av det øverste av kaken og brekk opp de nederste ringene, vel så mye som en antar vil bli spist. Sett toppen av kaken på fatet, og legg bitene rundt.
o	Serverer vi kransekakekurv, kan vi ta av en del av de nederste ringene, brekke dem opp og legge dem i kurven eller rundt den.

0.0